Hvordan kan genteknologi brukes for å styre og endre genuttrykk?
Etterutdanning
Produksjon av geniformasjon og bruk av genregulering innen medisin og helse; Teknologi,... vis hele teksten
Produksjon av geniformasjon og bruk av genregulering innen medisin og helse; Teknologi, muligheter og etikk
Det er en rivende utvikling innen medisinsk bruk av genteknologi. Blant annet har ny høykapasitetssekvenseringsteknologi, Next Generation Sequencing (NGS) og genredigering via CRISPR-CAS, blitt essensielle verktøy innen biomedisinsk forskning. Bruken av NGS er nå på full fart inn i helsetjenesten innen flere fagdisipliner som medisinsk genetikk, medisinsk mikrobiologi, prenatal testing og onkologi. RNAvaksiner er utviklet og brukt i stor skala i forbindelse med COVID-pandemien, og medisiner som påvirker genregulering er allerede tatt i bruk. I tillegg er de første kliniske studiene hvor CRISPR er brukt i behandling av pasienter gjennomført. Hvilken klinisk rolle denne teknologien vil få er et åpent spørsmål. Dette seminaret vil gi en introduksjon til hvordan geninformasjon kan genereres, hvilke type data som kan produseres og hvordan genuttrykk kan endres. Vi vil gi eksempler på bruk, komme inn på hvilke lovverk som gjelder, og etiske utfordringer, håp og muligheter for fremtiden.
Kursholdere:
Kristin Gabestad Nørsett, Institutt for bioingeniørfag, NTNU
Kristin Solum Steinsbekk, Institutt for bioingeniørfag, NTNU
- På nett
- 19. april
- Påmeldingsfrist: 14. april
- Meld på
Realfagkonferansen 2023
Konferanser
En gratis inspirasjons- og fagdag for alle realfagslærere! Plenumsforedrag til... vis hele teksten
En gratis inspirasjons- og fagdag for alle realfagslærere!
Plenumsforedrag til ettertanke for alle – parallellsesjoner til nytte for hver enkelt.
- Trondheim
- 3. mai
- Påmeldingsfrist: 25. april
- Meld på
Naturfag 1
Videreutdanning
Universitetet i Oslo tilbyr videreutdanningskursene Naturfag 1 og Naturfag 2 med oppstart... vis hele teksten
Universitetet i Oslo tilbyr videreutdanningskursene Naturfag 1 og Naturfag 2 med oppstart høsten 23.
Naturfag 1 består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, som tar utgangspunkt i læreplanen i naturfag (LK20) for årstrinnene 8–13, og gir faglig og fagdidaktisk kunnskap som lærere trenger for å skape god undervisning i naturfag på ungdomstrinnet, vg1 og vg3 påbygg. Naturfag 2 vil være en videreføring med god progresjon mellom kursene.
Naturfag 1: Energi, stoffer og praksiser i naturfag 8-13 (høstsemesteret)
Naturfag 1: Celler, kropp og helse og praksiser i naturfag 8-13 (vårsemesteret)
Søknad skjer gjennom Utdanningsdirektoratet og fristen er 1. mars.
For påmelding og informasjon om samlingsdatoer gå til kursets nettside.
- Oslo
- 14. august 2023—21. juni 2024
- Påmeldingsfrist: 1. mars
Naturfag 2
Videreutdanning
Naturfag 2 består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, som tar utgangspunkt i læreplanen... vis hele teksten
Naturfag 2 består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, som tar utgangspunkt i læreplanen i naturfag (LK20) for årstrinnene 8–13, og gir faglig og fagdidaktisk kunnskap som lærere trenger for å skape god undervisning i naturfag på ungdomstrinnet, vg1 og vg3 påbygg. Naturfag 2 er for lærere med 30 stp. fordypning i naturfag fra før, for eksempel Naturfag 1. For kandidater som tar Naturfag 1 ved UiO, vil Naturfag 2 være en videreføring med god progresjon mellom kursene.
Naturfag 2: Kjemiske reaksjoner, stråling og praksiser i naturfag 8-13 (høstsemesteret)
Naturfag 2: Karbonforbindelser, klima, evolusjon, økologi og praksiser i naturfag 8-13 (vårsemesteret)
Søknad skjer gjennom Utdanningsdirektoratet og fristen er 1. mars.
For påmelding og informasjon om samlingsdatoer gå til kursets nettside.
- Oslo
- 14. august 2023—21. juni 2024
- Påmeldingsfrist: 1. mars
NAT3000 – Realfaglig programmering i skolen
Videreutdanning
Emnet er ment for deg som underviser i matematikk og/eller naturvitenskapelige fag i... vis hele teksten
Emnet er ment for deg som underviser i matematikk og/eller naturvitenskapelige fag i videregående skole. Emnet tar for seg hvordan programmering kan brukes i realfagene som et verktøy for læring og utforsking. Sentrale temaer er bruk av numeriske metoder, datahåndtering, visualisering, modellering og teknologi.
Studiet er et deltidsstudium med seks fysiske todagerssamlinger i løpet av et år på UiO. Det er krav om å delta på minst fire samlinger. Eksamen består av 1 skriftlig oppgave på slutten av høstsemesteret og 1 skriftlig oppgave på slutten av vårsemesteret. Begge eksamener må være godkjent for å bestå emnet. Emnet gir 15 studiepoeng.
Forutsetninger for opptak: Generell studiekompetanse og dokumentert ansettelsesforhold ved en skole. Kursavgiften 25 000 kr. Det kan søkes om å få dekka kursavgift og stipend. Les mer om dette på emnesiden.
- Oslo
- 30. august 2023—31. juli 2024
- Påmeldingsfrist: 1. april